God formiddag.
Stakkar lille skatten har feber. Ho har hatt det i noen dager nå. Jeg syns så synd på ho. Ho ser så stakkaslig ut. Men selv med feber så smiler og ler ho. Eneste vi merker det på er at ho vil sitte mye på fanget. Og det gjør jo ikke noe det. Også er ho varm da. De siste nettene så har ho sovet mellom oss. Jeg liker og ha ho i nærheten når ho ikke er i form. Og jeg tror at det er godt og ha mamma og pappa i nærheten når ho ikke skjønner hvorfor ho er så slækk.
Ho har heldigvis blitt mye bedre da. Det er lissom værst på nattan. Men det er vel det som er vanlig.
Jeg har hengt opp en klesvask og strøket gardiner mens vesla har sett på drømmehangen. Jeg kjenner at jeg begynner å bli lei de der nå. Hehe. Men jeg blir nok ikke kvitt de med det første. Også er det jo greit at ho har noe som ho syns er morsomt og se på.
Jeg er så sliten og lei om dagen. Jeg er så lei av at mennesker ikke kan komme overens. Ta vare på hverandre og bare være glad i hverandre. At men ikke kan bare innse at det man har gjort er feil og beklage seg for det og legge det bak seg. Jeg er så lei. Men nå har jeg valgt og heve meg over alt og alle. Jeg orker ikke. Jeg gidder rett å slett ikke ha det hengende over meg lenger. Det har nok mye med at jeg er gravid at alt dette komme fram. Da er det så mye som kommer fram.
Det er så trist at det skal være sånn. At man ikke kan ta en del i hverandres liv. Bare være glad på hverandre sine vegne. At noen faktisk har fått det til.
Det er bare så mye som rører seg oppi hodet mitt. Og jeg er så lei av å ha det der. Jeg vil ha inn nye friske tanker. Positive tanker. Først så må man prøve og legge alt bak seg. Selv om det ikke er så lett. Jeg har prøvd så mange ganger. Det går bra i førsten, men så etterhvert så kommer de smygende tilbake. Og det tærer. Det ødelegger.
Nok om det.
Nå er det bare 10 dager til ultralyd. Det er ganske mange som gleder seg nå. Hihi. Jeg håper virkelig at lille knøtt har det bra jeg. At alt er som det skal. At det vokser og har det godt.
Det sparker som bare det som dagen:) Med Alma Sofie så skjønte jeg ikke at dette var spark. SÅ jeg tror ikke jeg kjente noe før i uke 19-20, men nå kjente jeg det i uke 15. Det er rart det der. Det er akkuratt så små luftbobbler som sprekker. Små dult som kommer borti magen:)
Også en ting.. Jeg er ikke så begeistret for og ta tempen i stumpen. Så jeg kjørte innom apoteket etter jobb i går og tok med meg denne:
Denne er helt genial. Man bare peker på barnets panne og trykker man og pling så står temperaturen på displayet. Det tar 3 sek. Og det er ikke ubehagelig for barnet.
Den koster 599kr men jeg mener det er verdt det jeg da. Den kan brukes på voksne også.
Pluss at den kan brukes til og måle luft, mat , vin osv... Helt genial:)
Nå skal jeg slappe av litt mens vesla tar en liten lur.
Ha en fin dag.
Stakkar lille skatten har feber. Ho har hatt det i noen dager nå. Jeg syns så synd på ho. Ho ser så stakkaslig ut. Men selv med feber så smiler og ler ho. Eneste vi merker det på er at ho vil sitte mye på fanget. Og det gjør jo ikke noe det. Også er ho varm da. De siste nettene så har ho sovet mellom oss. Jeg liker og ha ho i nærheten når ho ikke er i form. Og jeg tror at det er godt og ha mamma og pappa i nærheten når ho ikke skjønner hvorfor ho er så slækk.
Ho har heldigvis blitt mye bedre da. Det er lissom værst på nattan. Men det er vel det som er vanlig.
Jeg har hengt opp en klesvask og strøket gardiner mens vesla har sett på drømmehangen. Jeg kjenner at jeg begynner å bli lei de der nå. Hehe. Men jeg blir nok ikke kvitt de med det første. Også er det jo greit at ho har noe som ho syns er morsomt og se på.
Jeg er så sliten og lei om dagen. Jeg er så lei av at mennesker ikke kan komme overens. Ta vare på hverandre og bare være glad i hverandre. At men ikke kan bare innse at det man har gjort er feil og beklage seg for det og legge det bak seg. Jeg er så lei. Men nå har jeg valgt og heve meg over alt og alle. Jeg orker ikke. Jeg gidder rett å slett ikke ha det hengende over meg lenger. Det har nok mye med at jeg er gravid at alt dette komme fram. Da er det så mye som kommer fram.
Det er så trist at det skal være sånn. At man ikke kan ta en del i hverandres liv. Bare være glad på hverandre sine vegne. At noen faktisk har fått det til.
Det er bare så mye som rører seg oppi hodet mitt. Og jeg er så lei av å ha det der. Jeg vil ha inn nye friske tanker. Positive tanker. Først så må man prøve og legge alt bak seg. Selv om det ikke er så lett. Jeg har prøvd så mange ganger. Det går bra i førsten, men så etterhvert så kommer de smygende tilbake. Og det tærer. Det ødelegger.
Nok om det.
Nå er det bare 10 dager til ultralyd. Det er ganske mange som gleder seg nå. Hihi. Jeg håper virkelig at lille knøtt har det bra jeg. At alt er som det skal. At det vokser og har det godt.
Det sparker som bare det som dagen:) Med Alma Sofie så skjønte jeg ikke at dette var spark. SÅ jeg tror ikke jeg kjente noe før i uke 19-20, men nå kjente jeg det i uke 15. Det er rart det der. Det er akkuratt så små luftbobbler som sprekker. Små dult som kommer borti magen:)
Også en ting.. Jeg er ikke så begeistret for og ta tempen i stumpen. Så jeg kjørte innom apoteket etter jobb i går og tok med meg denne:
Denne er helt genial. Man bare peker på barnets panne og trykker man og pling så står temperaturen på displayet. Det tar 3 sek. Og det er ikke ubehagelig for barnet.Den koster 599kr men jeg mener det er verdt det jeg da. Den kan brukes på voksne også.
Pluss at den kan brukes til og måle luft, mat , vin osv... Helt genial:)
Nå skal jeg slappe av litt mens vesla tar en liten lur.
Ha en fin dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar