tirsdag 1. februar 2011

Lettet

Ingen svangerskapsforgiftning og godt er det!!

Grunnen til at jeg har følt meg så dårlig er fordi jeg har veldig lavt blodtrykk. Og det er ikke bare bare det heller. Så legen sa at det ikke var så rart at jeg har følt meg dårlig.
Så nå er det bare til å tenke før jeg reiser meg opp pgså må jeg passe på at jeg får i meg nok mat og drikke.
Så jeg er ganske så lettet for og si det sånn. Det er veldig deilig å få noe svar på hvorfor jeg har følt som jeg har gjort. Jeg satt jo igjen med en følelese at jeg bare innbilte meg dette.
Men det har jeg da ikke.
Jeg skal til litt gjevnligere kontroll framover for og sjekke hvordan det går med både meg og babyen og det syns jeg er bra!!

Nå så har vesla sovna og mannen sitter og skrur møbler. Så nå er vi på siste innspurt på rommene til barna. Så er det bare og få ryddet hele huset så er vi i boks. Hehe. Da kan lillemann komme..


Ønsker dere en fin kveld.

mandag 31. januar 2011

Ingen er like

Jeg fikk litt følelsen av at jeg bare snakket dritt om føden i forrige innlegg. Og det er ikke bare negativt der altså.

Etter den gangen jeg ringte til føden da jeg gikk med Alma Sofie så var jeg kjempe engstelig for at jeg skulle få ho dama som jeg snakket med på telefonen og undersøkte meg etterpå.
Jeg snakket med vennina mi Maria om det og hun sa at jeg skulle skrive et brev til jordmor.
Det gjorde jeg. Jeg skrev det jeg hadde på hjertet. Hva jeg ville og ikke ville. Hva slags jordmor jeg trengte. Og det er en som er snill og som skryter av meg. Ikke som står og presser og "kjefter" på meg. Jeg hadde 3 jordmødre under fødselen og jeg merket på alle at de hadde lest brevet mitt. De var helt fantastiske alle sammen og vi jobbet som et team gjennom fødselen. De tok godt vare på Oskar noe som også var veldig viktig for meg.

Det er jo en utrolig ting som skjer. Og som sagt så er man veldig sårbar. Man vet ikke helt hva som skjer eller hvordan fødselen utarter seg. Derfor så var det veldig viktig for meg at jeg følte meg trygg på jordmor. Og det er ikke så veldig lett for alle og fortelle ansikt til ansikt hvordan man vil at ting gå for seg. Da er det mye bedre med et brev.

Jeg hadde også inngått en avtale med Oskar at hvis jeg ikke følte at jeg kom overens med jordmor så skulle han gå og si ifra så vi kunne få en annen. Heldigvis så skjedde ikke det.

Så jeg er ihvertfall veldig fornøyd med de jordmødrene jeg hadde pluss barnpleierne som var med både under og etter. Vi følte oss så godt ivaretatt.


Meg og prinsessa for en stund tilbake <3



Bekymret

Altså dette med at man skal føle seg trygg gjennom svangerskapet med dette heslevesenet er egentlig ikke sant.

Jeg ringte idag tidlig til legen min for og få en time. Der ble jeg møtt med en telefonsvarer hvor de sa pga sykdom så var telefonen stengt fram til kl 10. Vi kledde på oss og kjørte ned til mamma for vesla skulle være der idag. Jeg ringte klokka 10 og kom igjennom med en gang. Der så ble jeg bare avist og jeg fikk time i morgen.

Jeg sitter der da hjemme hos mamma med en skikkelig uggen følelse. Hva som det er svangerskapsforgiftning og her sitter jeg og venter på en time i morgen. Det er mange timer det. Mamma så på meg at jeg var urolig og vi ble enig om at jeg skulle ringe ned på føden. En får jo beskjed om at man skal ringe med en gang det er noe man lurer på. Så jeg gjorde det. Der møtte jeg en pottesur dame som syns jeg var kjempe teit som ringte pga dette. Hun begynte og spørre meg om verdiene i urinen min. Jeg kan jo si at jeg ikke har satt meg så veldig inn i det så jeg spurte om hvor jeg fant det. Næmmen herregud.. Det står på helsekortet ditt var det jeg fikk til svar. Da var det ikke langt fra jeg la på.
Selv om jeg er annengangs fødenede så betyr ikke det at jeg vet absolutt alt som skjer med kroppen min. Jeg vet ikke alt det som de vet. Og jeg kan virkelig ikke stille min egen diagnose. Det ente med at ho sa jeg skulle vente til timen min i morra for det virka ikke som jeg hadde det. Urinen er da målt for 1 mnd siden. Jeg mener og tror at ting kan forandre seg men.

Det samme skjedde sist jeg var gravid og ringte ned ditt. Jeg ble møtt med en irritabel dame da også. Så jeg har ikke så mye positivt og si om de som tar telefonen der nede.
Det var så ille at jeg rett og slett grua meg til hvilken jordmor jeg kom til å få.

Når man er gravid så er man veldig sårbar. Eller jeg er det ihvertfall. Jeg gjør jo alt i min makt for og passe på den lille som gror inni meg. Og hvis det er noe som ikke føles riktig så er det normalt og bli redd. Da skal det være mulig å få snakket med en som kan berolige en. Jeg mener ikke at alle som ringer ned skal ned og få en sjekk, men det hadde vært fint og kunne snakke med en som kanskje forklarte litt og snakket med meg. Ikke avfeie meg med en gang jeg nevner at jeg er bekymret.

Det frister jo ikke så veldig å ringe ned ditt igjen for å si det sånn. Jeg syns de rett og slett er ufyselige og jeg kommer til å grue meg neste gang jeg må ta en telefom ditt.

Blir jeg værre idag så drar jeg bare på legevakten. Ferdig med det!!!


søndag 30. januar 2011

Doktor besøk

Nå har jeg vært opp og ned i formen hele uken så i morgen så ringer jeg til legen. Jeg har vært kvalm, svimmel, hatt hodepine og vondt for og trekke pusten.
Det første jeg tenker er jo svangerskapsforgiftning.

Jeg har litt angst for det. En jeg vet hvem var døde av dette. 30 min etter at hun hadde født en jente. Så jeg syns det er veldig skummelt. Og som jeg alltid sier så er det greit og sjekke det en gang for mye enn for lite. Ihvertfall når en har sjansen til det.

Sist svangerskap så følte jeg at jeg var hos legen hele tiden ved den minste mistanke om noe. Jeg følte meg så veldig kunnskapsrik på dette området. Hallo.. Jeg har jo lest om det på internett.
Denne gangen så har jeg tatt det litt mere med ro. Men jeg er redd at jeg kan ta det litt for med ro også.

Jeg tenker på dette fødsel. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal dra ned med en gang sånn jeg gjorde sist. Fødselen virket så lang. Men så er jeg redd for at jeg tar det litt for med ro også. Brått så blir det hjemmefødsel med Oskar som jordmor.
Det er vel det å kunne finne en mellom ting vel.

Jeg håper at jeg får fine svar av legen i morra. At det bare er jeg som har bare vært i dårlig form.
Det kan jo faktisk skje det også.

Natta!

Søndag

Nå gjør vi oss klare til og dra på eventyrfabrikken. Tanteungen skal være med siden jeg ikke kan drive og løpe etter vesla hele tiden. Jeg håper at de koser seg litt ihvertfall. Må jo ha noe morsomt og gjøre på denne søndagen.


Ha en fin dag.

lørdag 29. januar 2011

Ensomhet

Alene. Det er noe annet enn og føle seg ensom. Det å faktisk være alene. Det er ikke så mange som er alene, men jeg syns veldig synd på de som er det.
Ensomhet kan også være ganske ille. Det og føle seg ensom. Det som er enda værre er og føle seg ensom i en folkemengde. Hvor det er mennesker som bryr seg. Eller.. man tror bryr seg.

Er jeg ensom?? Vel.. Jeg kan jo i hovesak ikke si at jeg er det. Jeg har familie og noen venner rundt meg som bryr seg. Jeg har en mann som elsker meg. Og en datter som ikke klarer seg uten meg. En datter. Min fantastiske unike vakre datter. Hva skulle jeg gjort uten deg Alma Sofie. Du drar meg opp fra de dype grunner. Når dagene er mørke og du ser at mamma er litt trist, så krabber du opp på fanget og tar vekk luggen min og ser på meg med de vakreste blå øyer. Dine øyer. Fylt av kjærlighet. Mamma.. Du trenger ikke å føle deg ensom.. Jeg er her..

Man kan sitte mutters aleine i et rom, men alikevel ikke være ensom. Man kan sitte i et rom med mange mennesker og føle seg ensom.

Det å være 2 er jo som regel bedre enn å være en. Men noen ganger så kan det også motsatt. Man kan føle seg mere ensom av og ha en partner enn og være singel.

Hva skal man gjøre for og ikke føle seg ensom lenger?
Skal man fare rundt til gud og hvermann for og ikke sitte hjemme aleine? Skal man skaffe seg nye venner? Skal man sitte og fundere på hva som er galt med meg?

Så er jeg ensom?

Nei jeg kan fortsatt ikke si det. Jeg kan føle meg ensom i noen samenhenger, men til vanlig så føler jeg meg som verdens heldigste. Som får all den kjærligheten jeg får av min datter, min mann og min familie. De små dultene jeg kjenner i magen min når skiver dette.

Føler man seg ensom så er det lurt og ta en runde med seg selv. Være glad for det en har. For når man tenker etter så har man mye å takke for. Å være glad for.

Jeg er ihvertfall takknemelig for at jeg er meg.





...

Mine tanker går til deg og din familie