tirsdag 19. april 2011
søndag 10. april 2011
søndag 3. april 2011
tirsdag 29. mars 2011
Noen slitsomme dager
Det har holdt på i natt igjen. Så da blir det ikke så mye søvn for og si det sånn.
Idag har jeg prøvd og vaske litt, men det tar ikke lange tiden før jeg må sette meg. Kynnerene er så kraftige at jeg ikke klarer og stå på beina.
Jeg har fått tatt noen rom ihvertfall. Så får Oskar hjelpe meg med resten etterpå.
Jeg har prøvd å legge vesla. Venter bare på at ho skal sovne sånn at jeg kan ta meg en liten lur også. Kjenner at jeg har 0 energi og at jeg trenger å lade opp litt.
Ha en nydelig dag alle sammen<3
søndag 27. mars 2011
Jeg er her.. 37 uker
37 uker
OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 35 uker gammelt. Nå gjøres bare finpussen mens fosteret fortsetter å legge på seg, og fosteret er snart klart til å bli født. Barnet vil ikke regnes som prematurt (for tidlig) om det fødes etter inngangen av denne uken. De siste ukene vokser fosteret saktere, men gutter vokser vanligvis fortere enn jenter.
Laget av vernix er i ferd med å forsvinne, men noe vil sannsynligvis være til stede og kan faktisk hjelpe under fødselen. Det oljete kremlaget kan gjøre det enklere for fosteret å passere gjennom fødselskanalen.
Den siste uken så har det ikke vært så mye lyd fra meg. Jeg har rett og slett ikke hatt noe ork. Jeg har hatt så mye vondt og jeg har blitt sliten av smertene. Da har jeg brukt energien på noe annet enn og sitte foran datan. Hehe.
- Kynnere/falske rier( sammentrekninger i livmoren)
- Bekkensmerter
- Ryggsmerter
- Vann i kroppen
- Hodepine
- Utmattelse
Det er ikke bare bare og være gravid igjen. Nå er det heldigvis ikke lenge igjen og det kjenner jeg. Kroppen jobber som aldri før for og si det sånn.
Jeg har flere ganger trodd at noe har vært på gang med både regelmessige kynnere/ falske rier, men det har dabbet av igjen.
Sånn kommer jeg nok til å gå helt til det skjer noe. Jeg kommer til og kjenne etter hvert minste lille hint om at nå kommer lille tassen. Det er vel det som også er spennende med en fødsel. Man vet aldri når den lille har tenkt til å melde sin ankomst.
søndag 13. mars 2011
søndag 6. mars 2011
34 uker
34 uker
OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 32 uker gammelt. Nå flyter det ikke lenger, men hviler i livmoren.
Øynene åpnes når fosteret er våkent, og lukkes når det sover. Øyefargen er vanligvis blå uansett hva som blir den endelige fargen fordi pigmenteringen ikke er ferdig ennå. Endelig utvikling av øyefarge krever at øyet blir utsatt for lys, og det kan ta flere uker etter fødselen før barnet får sin endelige øyefarge. Fingerneglene begynner nå å bli så lange at fosteret kan klore seg selv.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Da har vi faktisk kommet helt til uke 34. Det vil si at det er 6 små uker igjen.
Skremmende.. JA...
Formen er så der. Jeg har veldig mye murringer i rygg og mage så det er plagsomt til tider. Masse kynnere/maserier har jeg også, men det er jo bare positivt. Det betyr at kroppen nå begynner å gjøre seg klar for det som snart skal skje.
Så en liten oppdatering fra da vi var på ultralyd. Alt var bra!!! Den lille gutten har det veldig fint inni magen min og han var ikke noe stor. Lå litt under gjennomsnittet men det gjorde jo vesla også så det er ikke noe farlig. Så det blir nok en liten baby dette også. Vesla veide jo 2730 g når ho ble født og det er ille lite. Denne gutten blir nok litt større, men ikke så veldig mye.
Bekkenet mitt er fortsatt kjempe vondt. Jeg gleder meg til hodet er festet for da er det en stor mulighet for at smertene blir borte. Og det hadde vært deilig. Jeg er veldig sliten om dagen og det tar på og ha en liten en som krever masse oppmerksomhet om dagen, men da er det greit og ha folk som kommer og ser etter ho litt for meg. Det setter jeg veldig pris på.
Så da teller vi ned fra 43 dager. Neste uke er jeg faktisk høygravid:)
torsdag 3. mars 2011
Oppdatering
Jeg var på kontroll i går hos legen. Alt var bra untatt at Sf målet altså størrelsen på magen var blitt kjempe stor på 2,5 uke. Legen ringte ned på sykehuset og jeg fikk komme inn på ultralyd i morgen.
Så nå er jeg kjempe spent på hva det er for noe. Som sagt så syns jeg at magen har blitt veldig stor siden jeg er like stor nå som jeg var den dagen jeg fødte vesla.
Det kan jo være mye forskjellig. En kjempe baby, mye forstervann eller det som er grunn til at de sjekker det ut... Svangerskapsforgiftning. Alt er sikkert på det skal men man blir jo litt engstelig. Jeg er glad jeg blir tatt vare på ihvertfall.
Jeg kjenner masse liv hele tiden så det er jo et godt tegn:)
Det var en liten oppdatering. Fortsettelse følger:) Hehe
søndag 27. februar 2011
Magebilde uke 33


Når jeg gikk med vesla så lagde jeg en bok fra begynnelsen til slutten av svangerskapet i bilder. Oskar og jeg samenlignet og jeg er like stor nå som jeg var når jeg var i uke 39 med vesla..... Det er ganske skremmende og tenke på. Kanskje det kommer en giga baby ut...
Jaja. Ut skal den ungen enten jeg vil eller ikke:)
33 uker
33 uker
Vekt: 2100 g
CRL: 29 cm
Full lengde: 39 cm
OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 31 uker gammelt. Ettersom det er mindre plass i livmoren, vil ikke fosteret kunne bevege seg like fritt som tidligere og bevegelsene blir mindre. Pupillene begynner å reagere på lys. Kanskje kjenner du rytmiske bevegelser – det er kanskje fosteret som hikker!
Ingen vet hva fostre tenker eller drømmer om, men nå har fosteret REM (Rapid Eye Movement) søvn, som vanligvis indikerer en drømmefase.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg har vært veldig dårlig på sånn ukes greier, men jeg skal være flink de siste ukenen som er igjen. Idag er jeg 33+1 dag. Det vil si at det er 50 dager igjen. Og det er ikke så mye.
Alt er egentlig klart. Mangler bare å henge opp Leander vugga også sette på søskenvogna, men det haster ikke så veldig.
Formen er så der. Jeg har mye vondt i bekkenet nå. Og jeg kjenner at det er slitsomt med stor kul på magen og en liten tass som krever sitt. Jeg lovte meg selv når jeg gikk med vesla at jeg skulle kose meg mere de siste ukene i neste graviditet. Da venta jeg så ille på at ho skulle komme. Men også denne gangen så klarer jeg ikke kose meg sånn som jeg skulle ønske. Jeg bare går og teller dager og venter på at den lille skal komme.
Skulle kanskje få lagt til et magebilde, men det får jeg ta etterpå:)
tirsdag 1. februar 2011
Lettet
Grunnen til at jeg har følt meg så dårlig er fordi jeg har veldig lavt blodtrykk. Og det er ikke bare bare det heller. Så legen sa at det ikke var så rart at jeg har følt meg dårlig.
Så nå er det bare til å tenke før jeg reiser meg opp pgså må jeg passe på at jeg får i meg nok mat og drikke.
Så jeg er ganske så lettet for og si det sånn. Det er veldig deilig å få noe svar på hvorfor jeg har følt som jeg har gjort. Jeg satt jo igjen med en følelese at jeg bare innbilte meg dette.
Men det har jeg da ikke.
Jeg skal til litt gjevnligere kontroll framover for og sjekke hvordan det går med både meg og babyen og det syns jeg er bra!!
Nå så har vesla sovna og mannen sitter og skrur møbler. Så nå er vi på siste innspurt på rommene til barna. Så er det bare og få ryddet hele huset så er vi i boks. Hehe. Da kan lillemann komme..
Ønsker dere en fin kveld.mandag 31. januar 2011
Ingen er like
Etter den gangen jeg ringte til føden da jeg gikk med Alma Sofie så var jeg kjempe engstelig for at jeg skulle få ho dama som jeg snakket med på telefonen og undersøkte meg etterpå.
Jeg snakket med vennina mi Maria om det og hun sa at jeg skulle skrive et brev til jordmor.
Det gjorde jeg. Jeg skrev det jeg hadde på hjertet. Hva jeg ville og ikke ville. Hva slags jordmor jeg trengte. Og det er en som er snill og som skryter av meg. Ikke som står og presser og "kjefter" på meg. Jeg hadde 3 jordmødre under fødselen og jeg merket på alle at de hadde lest brevet mitt. De var helt fantastiske alle sammen og vi jobbet som et team gjennom fødselen. De tok godt vare på Oskar noe som også var veldig viktig for meg.
Det er jo en utrolig ting som skjer. Og som sagt så er man veldig sårbar. Man vet ikke helt hva som skjer eller hvordan fødselen utarter seg. Derfor så var det veldig viktig for meg at jeg følte meg trygg på jordmor. Og det er ikke så veldig lett for alle og fortelle ansikt til ansikt hvordan man vil at ting gå for seg. Da er det mye bedre med et brev.
Jeg hadde også inngått en avtale med Oskar at hvis jeg ikke følte at jeg kom overens med jordmor så skulle han gå og si ifra så vi kunne få en annen. Heldigvis så skjedde ikke det.
Så jeg er ihvertfall veldig fornøyd med de jordmødrene jeg hadde pluss barnpleierne som var med både under og etter. Vi følte oss så godt ivaretatt.
Meg og prinsessa for en stund tilbake <3
Bekymret
Jeg ringte idag tidlig til legen min for og få en time. Der ble jeg møtt med en telefonsvarer hvor de sa pga sykdom så var telefonen stengt fram til kl 10. Vi kledde på oss og kjørte ned til mamma for vesla skulle være der idag. Jeg ringte klokka 10 og kom igjennom med en gang. Der så ble jeg bare avist og jeg fikk time i morgen.
Jeg sitter der da hjemme hos mamma med en skikkelig uggen følelse. Hva som det er svangerskapsforgiftning og her sitter jeg og venter på en time i morgen. Det er mange timer det. Mamma så på meg at jeg var urolig og vi ble enig om at jeg skulle ringe ned på føden. En får jo beskjed om at man skal ringe med en gang det er noe man lurer på. Så jeg gjorde det. Der møtte jeg en pottesur dame som syns jeg var kjempe teit som ringte pga dette. Hun begynte og spørre meg om verdiene i urinen min. Jeg kan jo si at jeg ikke har satt meg så veldig inn i det så jeg spurte om hvor jeg fant det. Næmmen herregud.. Det står på helsekortet ditt var det jeg fikk til svar. Da var det ikke langt fra jeg la på.
Selv om jeg er annengangs fødenede så betyr ikke det at jeg vet absolutt alt som skjer med kroppen min. Jeg vet ikke alt det som de vet. Og jeg kan virkelig ikke stille min egen diagnose. Det ente med at ho sa jeg skulle vente til timen min i morra for det virka ikke som jeg hadde det. Urinen er da målt for 1 mnd siden. Jeg mener og tror at ting kan forandre seg men.
Det samme skjedde sist jeg var gravid og ringte ned ditt. Jeg ble møtt med en irritabel dame da også. Så jeg har ikke så mye positivt og si om de som tar telefonen der nede.
Det var så ille at jeg rett og slett grua meg til hvilken jordmor jeg kom til å få.
Når man er gravid så er man veldig sårbar. Eller jeg er det ihvertfall. Jeg gjør jo alt i min makt for og passe på den lille som gror inni meg. Og hvis det er noe som ikke føles riktig så er det normalt og bli redd. Da skal det være mulig å få snakket med en som kan berolige en. Jeg mener ikke at alle som ringer ned skal ned og få en sjekk, men det hadde vært fint og kunne snakke med en som kanskje forklarte litt og snakket med meg. Ikke avfeie meg med en gang jeg nevner at jeg er bekymret.
Det frister jo ikke så veldig å ringe ned ditt igjen for å si det sånn. Jeg syns de rett og slett er ufyselige og jeg kommer til å grue meg neste gang jeg må ta en telefom ditt.
Blir jeg værre idag så drar jeg bare på legevakten. Ferdig med det!!!
søndag 28. november 2010
21 uker
21 uker
OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 19 uker gammelt. Det er svært aktivt og har fremdeles god plass i livmoren. Du kjenner sannsynligvis mange av bevegelsene, men ikke alle. Nå som fosteret kan sove, vil det sakte men sikkert få rutiner rundt dette. Men ikke forvent at de passer overens med dine egne. Både fostre og små barn har en tendens til å bestemme døgnrytmen selv. Du oppdager gjerne at fosteret er aktivt når du legger deg.
Selv om fosteret har vokst mye, er det svært tynt og spinkelt ettersom fettlaget ikke er særlig tykt ennå. Fosteret fortsetter å gjøre pusteøvelser hvor det trekker fostervann inn i lungene og ”puster” det ut igjen. Fordi det er fullstendig omsluttet av fostervann, er barnets bevegelser mye mer delikate og flytende enn etter fødselen når tyngdekraften gjør enkelte bevegelser umulige fordi musklene ikke er sterke nok. Derfor kan barnet virke litt klumsete og ukoordinert den første tiden. I livmoren kan barnet derimot boltre seg fritt med både kollbøtter, boksing og harde spark.
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Ja nå har det gått 21 uker alt. Tenke seg til:) Det går så utrolig fort nå.
Formen er egentlig greit. Jeg kjenner det veldig i bekkenet nå og jeg går ofte hos fysioterapaut. Jeg håper virkelig at jeg kan holde ut til jula er over på jobben, men det betyr at jeg må være forsiktig og lytte til kroppen.
Jeg er fortsatt sliten, men ikke på langt nær sånn jeg var for noen uker tilbake.
Spark kjenner jeg hele tiden og det har den kommenede pappan fått kjenne også<3 Jeg syns det fortsatt er rart og kjenne de små dultene.
Her er jeg mamma<3
