Bekymret

Altså dette med at man skal føle seg trygg gjennom svangerskapet med dette heslevesenet er egentlig ikke sant.

Jeg ringte idag tidlig til legen min for og få en time. Der ble jeg møtt med en telefonsvarer hvor de sa pga sykdom så var telefonen stengt fram til kl 10. Vi kledde på oss og kjørte ned til mamma for vesla skulle være der idag. Jeg ringte klokka 10 og kom igjennom med en gang. Der så ble jeg bare avist og jeg fikk time i morgen.

Jeg sitter der da hjemme hos mamma med en skikkelig uggen følelse. Hva som det er svangerskapsforgiftning og her sitter jeg og venter på en time i morgen. Det er mange timer det. Mamma så på meg at jeg var urolig og vi ble enig om at jeg skulle ringe ned på føden. En får jo beskjed om at man skal ringe med en gang det er noe man lurer på. Så jeg gjorde det. Der møtte jeg en pottesur dame som syns jeg var kjempe teit som ringte pga dette. Hun begynte og spørre meg om verdiene i urinen min. Jeg kan jo si at jeg ikke har satt meg så veldig inn i det så jeg spurte om hvor jeg fant det. Næmmen herregud.. Det står på helsekortet ditt var det jeg fikk til svar. Da var det ikke langt fra jeg la på.
Selv om jeg er annengangs fødenede så betyr ikke det at jeg vet absolutt alt som skjer med kroppen min. Jeg vet ikke alt det som de vet. Og jeg kan virkelig ikke stille min egen diagnose. Det ente med at ho sa jeg skulle vente til timen min i morra for det virka ikke som jeg hadde det. Urinen er da målt for 1 mnd siden. Jeg mener og tror at ting kan forandre seg men.

Det samme skjedde sist jeg var gravid og ringte ned ditt. Jeg ble møtt med en irritabel dame da også. Så jeg har ikke så mye positivt og si om de som tar telefonen der nede.
Det var så ille at jeg rett og slett grua meg til hvilken jordmor jeg kom til å få.

Når man er gravid så er man veldig sårbar. Eller jeg er det ihvertfall. Jeg gjør jo alt i min makt for og passe på den lille som gror inni meg. Og hvis det er noe som ikke føles riktig så er det normalt og bli redd. Da skal det være mulig å få snakket med en som kan berolige en. Jeg mener ikke at alle som ringer ned skal ned og få en sjekk, men det hadde vært fint og kunne snakke med en som kanskje forklarte litt og snakket med meg. Ikke avfeie meg med en gang jeg nevner at jeg er bekymret.

Det frister jo ikke så veldig å ringe ned ditt igjen for å si det sånn. Jeg syns de rett og slett er ufyselige og jeg kommer til å grue meg neste gang jeg må ta en telefom ditt.

Blir jeg værre idag så drar jeg bare på legevakten. Ferdig med det!!!