mandag 31. januar 2011

Ingen er like

Jeg fikk litt følelsen av at jeg bare snakket dritt om føden i forrige innlegg. Og det er ikke bare negativt der altså.

Etter den gangen jeg ringte til føden da jeg gikk med Alma Sofie så var jeg kjempe engstelig for at jeg skulle få ho dama som jeg snakket med på telefonen og undersøkte meg etterpå.
Jeg snakket med vennina mi Maria om det og hun sa at jeg skulle skrive et brev til jordmor.
Det gjorde jeg. Jeg skrev det jeg hadde på hjertet. Hva jeg ville og ikke ville. Hva slags jordmor jeg trengte. Og det er en som er snill og som skryter av meg. Ikke som står og presser og "kjefter" på meg. Jeg hadde 3 jordmødre under fødselen og jeg merket på alle at de hadde lest brevet mitt. De var helt fantastiske alle sammen og vi jobbet som et team gjennom fødselen. De tok godt vare på Oskar noe som også var veldig viktig for meg.

Det er jo en utrolig ting som skjer. Og som sagt så er man veldig sårbar. Man vet ikke helt hva som skjer eller hvordan fødselen utarter seg. Derfor så var det veldig viktig for meg at jeg følte meg trygg på jordmor. Og det er ikke så veldig lett for alle og fortelle ansikt til ansikt hvordan man vil at ting gå for seg. Da er det mye bedre med et brev.

Jeg hadde også inngått en avtale med Oskar at hvis jeg ikke følte at jeg kom overens med jordmor så skulle han gå og si ifra så vi kunne få en annen. Heldigvis så skjedde ikke det.

Så jeg er ihvertfall veldig fornøyd med de jordmødrene jeg hadde pluss barnpleierne som var med både under og etter. Vi følte oss så godt ivaretatt.


Meg og prinsessa for en stund tilbake <3



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar