1 nyttårsdag

Når man har små barn så er det ikke noe som heter og sove lenge, så her er vi i full gang allerede. Prinsessa leker på gulvet og ser på disney dags, mens jeg prøver å våkne litt.

I går så sov rett og slett både jeg og vesla gjennom raketter og det som var. Hehe:) Veldig greit egentlig. Jeg var så trøtt og sliten pluss at jeg hadde en hodepine ut av en annen verden så da syns jeg det var liten vits i at jeg pinte meg selv til og være våken.

Jeg fikk sagt godt nytt år i halvt søvne til min kjøre så da var det greit:)
Vi hadde en veldig stille å rolig kveld i går. Vi var egentlig bedt bort på 2 steder, men vi fant ut at det var greit og være hjemme nå pga vesla og søvnrytmen hennes som vi endelig har fått litt tilbake igjen. Men uansett så var det utrolig koselig at noen ville be oss. Det er ikke bare bare og åpne hjemme sitt til noen heller. Så det setter vi veldig pris på:)
Så tusen takk Anette og Maria:)

Idag så skal vi ikke så mye. Hvis det ikke blir så spreng kaldt ute så skal vi ut og ake med lillemor. Jeg sliter så veldig med bekkenet om dagen så jeg føler at jeg ikke får gjort så mye. Og det er litt trist. Men nå er Oskar hjemme så da er det litt enklere når vi er 2.

Nå skal jeg ta med litt frokost også skal jeg kose meg med min fantastiske datter.

Ha en flott 1 nyttårsdag.

Godt nytt år.

Freden har senket seg inni stua, mens rakettene farer rundt utenfor. Katten har krøpet tett inntil meg, mens prinsessa ligger i senga og forhåpentligvis sover. Kongens tale går i bakgrunnen, mens jeg og Oskar har snakket om året som har gått. Alt som har skjedd og alle de fine minnene vi har fra det.

Vi går inn i et nytt spennende år. Mye skal skje og vi 3 blir til 4. Vi skal ha våre gledestunder også skal vi ha noen triste stunder. Vi skal møte problemer og vanskeligheter, men det det fine er at vi skal møte dem sammen som en familie.

Alt vondt som har skjedd skal bli lagt bak oss. Vi skal gå inn i det nye året med glede og iver etter alt det nye vi skal oppleve.

Vi skal bli flinkere til og ta vare på hverandre, snakke med hverandre og elske hverandre.
Og det gjelder alle.

Jeg skal bli flinkere til og holde kontakt med de som betyr noe for meg. Og jeg skal bli flinkere til og holde familien samlet.

Jeg gleder meg til å gå inn i det nye året med et smil om munnen. Jeg er så takknemelig for det jeg har og det jeg skal få. Jeg er takknemelig for alle som har vært der i året som har vært og for de som vil være der i året som kommer. Dere betyr så utrolig mye for meg. Jeg er bare ikke så flink til å si det alltid.

Så med det så vil jeg ønske dere alle sammen et herlig nytt år. Ikke se tilbake på det vonde men tenk heller på alt det fine som kan skje. Og det blir sånn man gjør det til.


Stor klem fra oss<3

I love strikkeklær.

Jeg elsker rett og slett klær som er strikket. Det er en slags gammeldags sjarm over det samtidig som det varmer nå på kalde dager. Vel jeg kan jo si at jeg ikke er så veldig flink på det området der. Men jeg har en søster som er kjempe flink til det. Jeg tror jeg kan komme med de fleste ønsker til ho så produserer ho det.
Før Alma Sofie kom til verden så har jeg ønsket meg et grått sett til ho. Det var med kjole, jakke og lue. Det var så utolig fint, men veldig vanskelig. Jeg gikk tillåme på sånn kremmerdager rundt omkring, men der skulle de ha 800kr ++ for settet. Det var ikke aktuelt.
Men en dag så satt vi ute og drakk kaffe og da slang søstra så fint en pakke i hånden min. Jeg pakket opp og der lå jammen i meg det settet. Jeg fikk seriøst tårer i øynene. Det var så utrolig nydelig.

Alma Sofie ligger å sover nå eller så skulle jeg ha vist dere det. Jeg kan gjøre det når ho våkner.

Et strikke ønske til som jeg ønsker meg er dette settet:

Jeg dåner. Det er så søtt:)

omsorgssvikt til de grader

Jeg kjenner at det koker inni meg nå. At en mamma kan dra fra sine 3 barn i over en uke er meg et stort mysterium. 3 barn hvor den eldste er 11 år som igjen skal ta vare på sine 2 yngre søsken. Og dette tror de er greit.

Jeg blir en smule irritert på statssekretær Bergstø også som kommer med denne kommentaren: Hun legger til at hun forstår at familier med lite nettverk rundt seg, kan ha få å spørre om hjelp. VEL.. Det gir vel ingen grunn til at man kan dra fra barna sine selv om man ikke kan skaffe barnevakt. Har man ingen til å se etter ungene, NEI da kan man heller ikke gjøre det man skulle. Isåfall så må man ta de med seg.

Ja men det sier du som har mennekser rundt deg tenker sikkert noen. Men det er ikke alltid vi har barnevakt heller og da kan vi ikke gjøre det vi hadde tenkt til. Sånn er det bare. Det er noe alle burde forstå seg på.

Det stod jo også at familien kommer fra et østeuropeisk land. Nå skal jeg ikke jeg utale meg så veldig mye om det, men jeg mener det at når man bor i Norge så må man forholde seg til våre regler. Kanskje de gjør sånt der de kommer fra det vet ikke jeg, men her i Norge så er dette rett og slett feil.
I går så viste ikke politiet om de skulle lage en sak ut av dette, men det fant de ut idag at de skal. Og det syns jeg bare er rett. Sånt som dette skal ikke gå ustraffbart.

Stakkars barn!!!!!

Søvn

God kveld god kveld.

Nå har jeg akkurat strødd kokos på sjokoladekaka jeg har laget. Jeg tenkte at jeg skulle overraske Oskar litt:) Han ble ille glad. Ille glad i sjokoladekake se!!

Lille prinsesse liggertrygt i senga si. Nå som det har vært jul har disse faste rutinene hatt sitt eget liv. Det har vi slitt med i noen dager kan man si. Det har ikke vært like lett og legge vesla. En dag så la hun seg ikke før vi skulle sove. Og da hadde hun heller ikke så store planer med å sove. Helt til mamman og pappan sovna. Da var det ikke like gøy lenger.

Jeg syns noen ganger det er vanskelig å vite hva man skal gjøre. Det skal sies at vi har hatt minimale problemer med legging her i huset, men når det skjer så veksler jeg og mannen noen fortvilte blikk til hverandre. Kan vi la ho ligger der å skrike eller skal vi ta ho opp??
Da er det veldig greit at det er flere her i verden som har opplevd dette med foreldre rollen så da er det greit å ha mamma på speed-dial. Hun er aldri lei av og gi meg noen råd og merkelig nok så fungerer de hver gang.

Igår så måtte jeg rett og slett bare si: vise mamma hvor flink du er til å sove da. Og da la hun seg ned på hodeputa. Jeg satt og måpte. Litt sutring ble det så da måtte jeg hoste frem noen gloser og det ble hjulene på bussen. Den slår jo aldri feil. Og vesla sovna faktisk til min fantstiske fremførelse av denne sangen.

Idag har vi vært ute en liten tur og sagt hade til min søster og familien. De er så lure at de tar seg en liten tur til Spania i disse dager.. Jaja. Det er jo ikke så mange mnd til det kanskje blir litt varmere her. Det tok ikke mange minuttene før det sprengte i bekkenet mitt. Det verka for vært skritt jeg tok. Og det var kanskje etter 15 min. Så jeg kan jo ikke si at jeg har blitt noe bedre:(
Men uansett så ha en god tur folkens <3

Nå smeller det og holder på i gatene her. Idag er det den 29 desember. Altså det er enda noen dager til 31. Jeg irriterer meg grønn over alle de som ikke tenker etter at det faktisk ligger små barn rundt og prøver og sove. Dyr som kanskje har lyst og bevege seg ut for og gå på do. Kanskje de hadde likt at jeg hadde sprengt utenfor deres hus når de hadde lagt seg. Det er helt greit at dette forgår på nyttårsaften. Det hører jo bare med, men man kan vente med disse herlighetene til denne dagen.

Apropos denne dagen så har jeg og mannen helt glemt og verken be oss til noen eller be noen til oss. Det kom så veldig brått på at nå vet jeg ikke helt hva vi skal gjøre. Jeg kunne ha bedt inn, men jeg har hatt så vondt i det siste at jeg ikke har hatt ork til å tenke på dette.
Så da får vi heller sitte her venneløse og heller kose oss vi 3.

Jeg har fått noen av disse gravid raritene. Jeg har drømt nå i lengere tider etter grilla mais. Idag så kom mannen hjem med maiskolber som har kokte også grilla i ovnen. MMMM det var så godt det. Og det var det en annen en som syns også:)

Ha en fin kveld videre<3

Jul:)

Nå er det vel kanskje på tide med et lite innlegg her. Dagene flyr av gårde her så det er ikke så mye tid til noe annet. Men nå så har vesla fått frokost og nå sitter hun på gulvet og leker med de nye lekene hennes:) Da han mamman litt tid på seg ihvertfall:)

Jeg kan jo først si at bekkenet mitt har nå slått seg helt vrangt. På julaften så begynte det med skikkelige smerter. Ikke klarte jeg stå, sitte, ligge, gå.. Så det var egentlig helt grusomt. I går så dro jeg til legen for jeg skjønte jo at jeg ikke kan jobbe når jeg er sånn. Så nå er jeg sykemeldt i 2 uker så får vi se hvordan det går. Legen trodde ikke jeg kom til å kunne jobbe nå før fødsel pga at bekkenet er helt skeivt. Men vi får se.. Vi får ta en dag av gangen.

Nå er jeg vel 25 uker på vei så det er jo ikke mange ukene igjen. De går ganske så fort.

Vesla har vært litt små syk de siste dagene. Ho har hosta litt og vært tett i nesa. Men ikke noe feber heldigvis så ho har vært i farta for det. Jeg var litt redd for at det skulle ødelegge jula for ho, men det gikk bra:) Etter som jeg har skjønt så er det ganske så mange som har lagt rett ut i jula. Typisk det når man endelig har fri.

Julaften var kjempe koselig. Maten var kjempe god (Takk mamma og Christin) og selskapet var helt perfekt. Vi fikk tillåme nissen på besøk. Det var himla skummelt, men veldig moro og få pakker da. Ja. Pakker ble det jo en del av. Både til liten og stor. Så vi ble kjempe glade for alle gavene vi fikk.
Lilleplutt i magen fikk tillåme gaver. Hihi..

Nå får jeg ta meg litt mat og prøve og stabbe meg bortover gulvet her.
Jeg slenger med noen bilder fra jula jeg.

Ha en kjempe fin romjul alle sammen:)

Uforstålig

I går var det en trist og rar dag. Jeg prøvde å ikke tenke på det, men stadig så gled det inn i tankene mine.

For et år siden i går så valgte et familiemedlem og forlate denne verden. Dette har vært kjempe vanskelig og uforstålig for meg. Og dette er noe jeg har brukt mye tid og tanker på.
Det har vel vært nå i det siste som jeg virkelig har prøvd og sette med inn i alt dette. Det er vel sikkert fordi jeg har fått alt på avstand.

Jeg klarer bare ikke å skjønne hvorfor man velger dette. Jeg klarer ikke og se at dette er den siste utvei, men det er vel ikke meningen at jeg skal forså det heller.

Jeg føler at det tema her er veldig tabu. Det skjønner jeg sånn halveis for det er et veldig vanskelig tema. Og ihvertfall for de pårørende som sitter rundt. Det er en masse spørsmål som aldri blir besvart. Og mange vonde følelser og kanskje dårlig samvittighet sitter igjen. Hvorfor så jeg ikke at dette skulle skje? Hvorfor forhindret jeg ikke dette?

Jeg syns det bare er uforstålig. Og jeg syns at det er kjempe trist at du hadde det så vanskelig her i denne verden. Og jeg håper av hele mitt hjertet at du har det mye bedre nå. Du er i tankene mine hele tiden.