Uforstålig

I går var det en trist og rar dag. Jeg prøvde å ikke tenke på det, men stadig så gled det inn i tankene mine.

For et år siden i går så valgte et familiemedlem og forlate denne verden. Dette har vært kjempe vanskelig og uforstålig for meg. Og dette er noe jeg har brukt mye tid og tanker på.
Det har vel vært nå i det siste som jeg virkelig har prøvd og sette med inn i alt dette. Det er vel sikkert fordi jeg har fått alt på avstand.

Jeg klarer bare ikke å skjønne hvorfor man velger dette. Jeg klarer ikke og se at dette er den siste utvei, men det er vel ikke meningen at jeg skal forså det heller.

Jeg føler at det tema her er veldig tabu. Det skjønner jeg sånn halveis for det er et veldig vanskelig tema. Og ihvertfall for de pårørende som sitter rundt. Det er en masse spørsmål som aldri blir besvart. Og mange vonde følelser og kanskje dårlig samvittighet sitter igjen. Hvorfor så jeg ikke at dette skulle skje? Hvorfor forhindret jeg ikke dette?

Jeg syns det bare er uforstålig. Og jeg syns at det er kjempe trist at du hadde det så vanskelig her i denne verden. Og jeg håper av hele mitt hjertet at du har det mye bedre nå. Du er i tankene mine hele tiden.