SÅ LEI

Nå er jeg lei.

Idag følte jeg at hele verden rasa sammen. Jeg våknet opp klokka 7 av at vesla ropte på meg. Sola skinte inn på soverommet og fuglene kvittret. Jeg og vesla lå i senga å kosa leeeenge. Da vi stod opp så fikk jeg helt sinnsyke magesmerter. Jeg klarte nesten ikke stå på beina. Jeg fikk tatt morrastellet på ho og jeg fikk laget en brødskive.
Da kjente jeg at kvalmen bare kom over meg og det var bare til og løpe på do.
Lillemor løp jo da etter meg og skjønte ikke helt hva som skjedde.
Det endte med at ho stod og dro meg i hånda å gråt. Jenta var jo redd. Hva skjedde med mamma?
Jeg prøvde så godt jeg kunne og trøste henne mens jeg stod der over doskåla, men det var ikke så lett.

Sånn holdt det på en times tid. Jeg ble ganske fortvilet. Mannen hadde ikke mulighet å komme hjem fra jobben. Tårene trilla ganske bra da ja.
Da ringte jeg hjem. Og der er det alltid hjelp og få. Pappa var heldigvis hjemme idag så jeg tok på oss joggedressen og kjørte ned. Jeg la meg på sofaen mens bestefar lekte med vesla. Noe ho var ille glad for.

Etter en stund så sovna ho og jeg la meg til og sove, mens snille pappa dro ut og handlet cola og mat til meg. Hva skulle jeg gjort uten han idag sier jeg bare.

Dette her er vel den eneste dagen jeg syns det var dumt at vesla ikke var i barnehagen. Men det ordnet seg for det. Heldigvis.

Nå de siste dagene så har det bare vært mere og mere tak i ryggen og jeg får jo ikke sove. Det hjelper jo ikke akuratt for og si det sånn. Pluss at den ene melkekanalen min har tettnet seg så jeg har så vondt. Det skal jeg prøve og ordne opp i dusjen etterpå.

I morgen så skal jeg til legen. Det er nesten sånn at jeg vil spørre om han kan hjelpe meg og få ut den ungen. Tror neppe det er så mye han kan gjøre men. Hehe.

Nå kjenner jeg ihvertfall at jeg har fått nok. Og det gjør ikke noe om lillegutt kommer ut litt før.

Idag er det 19 dager til termin. Det er jo ikke så lenge. Hadde jeg vært elefant så hadde jeg hatt 319 dager igjen. Det er jo en liten trøst.